1701 Til toppen
Gjestgiver på stedet er Johannes Randsmoen.

1704
Lesja jernverk v/ Treschow, sender søknad til kongen om at proviantskriveren i Veblungsnes, får enerett til å drive gjestgiveri på stedet. Løytnant Schoug har tidligere satt opp hus som brukes til gjest giveri med verelser mat og drikke. Skulle Treschow få tillatelse til å drive gjestgiveri på Veblungsnes, ville det medføre at Schoug: "... med kone og barn crepere i største fattigdom og armod."

1707
På tinget i Voll etter brannen på markeds-plassen på Devold, ble det lagt fram krav om at markedet skulle legges til Veblungsnes. Gjestgiver er Johannes Randsmoen.

1710Til toppen
Det holdes ting i Veblungsnes. Dette indikerer at det er oppført beboelseshus på stedet.

1714
Hans 'Sager' ( er det Johannes Ager ?) bygger sagbruk i Veblungsnes. (Der hvor Knut Rasmussen bor) Generalmajor von Schultz utsteder bygselseddel den 25. oktober.

1715
Mål og vekt på denne tiden:
1 riksdaler = 6 mark (mk) = 96 skilling
1 mark (mk) = 16 skilling
1 tønne = ca. 139 liter
1 anker = 38,6 liter
1 våg (w) = 3 bismerpund (pd)
1 bismerpund = 12 skålpund
1 bismerpund = ca. 6 kg
1 alen = 0.63 meter

1722Til toppen
Johannes Ager er gjestgiver.? Gjestgiver er Johannes Randsmoen. Han har fått bevilging etter Gjestgiver -ordinansen av 1717, til å selge øl og brennevin m.m.

1723
Navnet skrives Wewlungen eller Weblungen. Kapt. Muhlenpfort er muligens handelsmann på Veblungsnes.

1731 Til toppen
Av beboere i Veblungsnes er: Løytnant Brøndlund, Seregant Hans Holst, Mademoiselle Anna Maria Ernstdtr.

1735
Sven Iversen Grubbe er gjestgiver. Han har overtatt etter jernverkseierene.

1739
Kongelig forordning angående almueskole-vesenet på landet. Anders Olsen Monsås betaler strandsitterskatt.

1740 Til toppen
Almueskolens historie begynner i Grytten. Anders Olsen Monsås blir beskikket av amtmann Tønder som priviligert gjestgiver på Veblungsnes etter sin avdøde svigersønn. Han skulle forsyne de reisende med "fornøden herberge og forpleining av etende og drikkende varer samt sengehold, forsvarlig og upåklagelig", og dessuten sørge for skyss til lands og til vanns, med tillatelse til å drive "en bondehandel og sømmelig husnæring med tobak, salt, fisk, og andre ingen andre skulle kunne drive krohold, øl- og brendevinsalg". Da han litt senere søkte kongens godkjenning, påtegnet amtmann Tønder at hans handel skulle være til lettelse for Gudbrandsdølene, som ble spart fo reiser og frakting til og fra Molde, fem mil hver veg.

1741
Skolekommisjoner ifølge kongelig plakat, stiftet i hvert prestegjeld. Grytten prestegjeld delt inn i tre lærerdistrikt. 1. distrikt: Grytten og Kors sogn. 2. distrikt: Hen og Eid sogn. 3. distrikt: Voll sogn.

1742
Skolemøte i Molde. Skolevesenet i Romsdalen blir vedtatt og distriktsinndelingen i Grytten blir godkjent.

1743
Andreas Monsås blir gjestgiver i Veblungsnes. Hans Holst eier gården.

1745
Tolleren i Molde søker om å få oppført et ordentlig hus i Veblungsnes til fortolling av varene til markedet.

1751Til toppen
Kanseliråd Hans Holst, Veblungsnes, og Romsdalens største jordeier og rikeste mann blir konstituert som amtmann. Han sørger for at ved hjelp av en kongelig resolusjon, å utvirke til at markedet flyttes til Veblungsnes.

1752
Kongelig resolusjon av 7. juni om at markedet flyttes til Veblungsnes.

1753
Det bygges bru over Istra. Hans Holst selger en tomt på Veblungsnes til Hans Holm.

1754
Markedet flyttes tilbake til Devold. Manglende veg mellom Sogge og Veblungsnes skulle visstnok være årsaken til det.

1757
Andreas Olsen er gjestgiver og er gift med Karen Lind Leanger.

_____________________________________________________________________________________

1763Til toppen
Folk som hadde komme ut for ulykker kunne få pass for å kunne tigge på lovlig vis. Det var ellers ulovlig å tigge. Det var amtmannen som skrev ut slike pass, de var gyldig i ett år og så slik ut:

"Nærværende gamle vandføre mand Lars Knudsen Slemmen af Wedøe prestegjeld og Romsdals fogderie, bliver i henseende til sin bekiendte fattigdom og svaghed herved bevilget een gang at jøre een omreise paa alle tingstæder her i fogderiet for at indsamle hvad almuen og andre tingsøgende af christelig medlidenhed hannem forunde.

Weblungsnesset 18. juni 1763 Niels Collin"

_____________________________________________________________________________________

1766
"Solens sterke hede og sommerens vedvarende varme" antente skogen på Veøya og den brente i åtte dager.

1773Til toppen
Nødlidende innbyggere i Veblungsnes innvilges kongelig nødkorn.
Navn på noen personer som fikk korn:
Anders Justen Setnes,
Marit Knudsdatter Weblungsnes, inderst. døde senere.
Torsten Olsen Sætnesødegård, ettergitt.
Marit Marit Baardsdatter Weblungsnes,
enke. Anders Andersen Weblungsnes,
Baard Pedersen Weblungsnes,
Ole Jonsen Weblungsnes, husmann. ettergitt.
Torsten Hansen Dybdal Anne Rasmusdatter Dybdal,
Niels Siversen Weblungsnes husmann.
Nils Baardsen Fieren,
Ole Justsen Fieren,
Baard Olsen Weblungsnes, husmann.
Ole Amundsen Weblungsnes, husmann, ettergitt.
Kristi Evensdatter, enke inderst ettergitt.
Anne Olsdatter Weblungsnes, inderst ettergitt.
Anders Olsen i bm., husmann ettergitt.
Ole Rasmussen i bm., husmann ettergitt.
Roe Weblungen,
Jacob Erichsen Weblungsnes, husmann, døde senere.
Ole Larsen Setnes ødegård, husmann.
Marit Knutsdatter Weblungen, inderst ettergitt.
Ane Rasmusdatter Weblungen, inderst ettergitt.
Niels Sjursen Weblungen, husmann ettergitt.
Jon Gundersen Setnes ødegård, husmann døde senere.
Torsten Hansen Weblungen, husmann døde senere.
Husmand Anders Haraldsen Grøtten,
Anne Halvordsdatter Grøtten,
Bottolf Indholmen,
Ingeliv Jørtensdatter Grytten,
Ellev Ellevsen Grytten.

Sandflukten ved Grytten er blitt så stor at det legges opp store sandhauger både på Devold og i Grytten.

Gerhard Shøning sender en 'krystallsten', funnet i Blåhammerhulen, til Sorøe Ridderlige Akkademie.

1774
Den 2.nov. holdes det ting for Romsdals åtting på Velungsnes.

1775
Gerhard Schøning skriver at handelen i Molde er nesten død.

1791Til toppen
Det er 183 (?) innbyggere i Molde.

På Romdsalsmarkedet på Devoll, er det registrert:
a) 14 jekter eller fartøyer:
4 fra Trondheim, tre stykker kom ikke.
4 fra Christiansund.
3 fra Molde.
3 fra Sundmør.

b) 83 båter eller ottringer, (hvelvet og brukt som bolig.):
25 fra Agerøen eller Gossen.
26 fra Bu.
21 fra Sundmør.
11 fra Nordmør.

c) 218 små båter som første og andre dag transporterte mennesker og varer til markedet.

d) På hestemarkedet som begynte torsdagen før var det 98 Opplendinger.

e) 32 kjøpmenn:
14 fra Trondheim.
6 fra Christiansund.
8 fra Molde.
4 fra Sundmør.

f) 49 ølstuer.

Til toppen