Forfatter | Regulering | Beliggenhet | Folkemengde | Utviklingen | Kommunikasjoner | Ervervsliv | Det brente strøk | Ny bebyggelse | Fremtid | Ny regulering | Bygninger | VAR | Tomtefordeling
Gjenreising som uteble.

Professor Sverre Pedersen
Arkitekt M.N.AL. & M.N.B.F
Tondheim 4/9 1945.

Reguleringen av Veblungsnes

I likhet med Åndalanes ble også Veblungsnes hårdt ramet under krigsoperasjonene i 1940. Hele det karakteristiske og sæpregede strandstedet ytterst på nesset av Veblungen ble utslettet. Når stedet reiser seg igjen etter krigen vil det totalt ha forandret karakter.

Imidlertid hadde Veblungsnes i tiden siden århundreskiftet undergått stor forandrig selv om det i utseendet hadde beholdt sitt gamle preg. Det var nemlig ikke lenger som før i tiden strandstedet og sentrum for Romsdals-distriktene, den rollen var overtatt av Åndalsnes.

Imidlertid var det på Veblungsnes vokset opp en ganske betydelig industri sælig konfeksjonsindustri. En ny tidsepoke var innvarslet, og denne utvikling vil nå bli påskyndet ved branden og den nye regulering.

Stedets beliggenhet og klima.

Pa sydvestsiden av Rauma, der hvor den faller ut i Romsdalsfjorden, skyter der fra Setnesfjellet en høyderygg - Veblungen - som et ness rett mot nord ut i fjoden. Ytterst på dette nesset ligger Veblungses. På andre siden av Rauma, omtrent overfor Veblungsnes ligger Åndalanes på nordsiden av en stor elveavleiring. Vegavstanden mellom disse steder er idag henimot 5 km. idet broen over Raurna ligger ca. 2 km. oppe i Romsdalen.

Det er planlagt ny broforbindelse over Rauma som vil korte inn avstanden til omtrent det halve. Etter riksvegen gjennom Romsdalen er det ca. 110 km. til Dombås. Veblungsnes ligger fritt til med utsikt utover Romsdalsfjorden og sydøst til Romsdalshorn og Vengetinderne, samt Isfjord-fjellene i Øst. Et storslagent og vekslende landskap.

Rett i syd ligger Setnesfjellet, 1190 m. og stenger solen ute fra stedet i ca. 5 måneder. Nedover Romsdalen kommer det i vinterhalvåret en kold luftstrøm som kalles «skjella» eller skjellevind. Den er særlig sterk over Veblungsnes, og vinteren er derfor kold og mørk.

Bebyggelsen strekker seg fra nesset innover langs riksvegen. Dette strøk kalles Tuene og er ikke skadet. Innenfor her, ca. 400 m fra nesset, ligger Grytten hovedkirke, en barokk 8-kantet trekirke. Videre indover kommer Setnesgårdene med Setnesmoen som er gammel ekserserplass for Romsdalen.

Kort historikk, folkemengde.

Hvor gammelt strandstedet Veblungsnes egentlig er vet ingen, men dets opprinnelse er sikkert av meget gammel dato. Det har vært hevdet at bosetningen i forhistorisk tid av Gudbrandsdalen og delvis Hedemark er utgått fra Romsdalen og ikke sydfra. Isåfall er det tenkelig at stedets tilblivelse skriver seg fra omtrent samme tid (3-5 årh.), da Veblungsnes altid like til århundreskiftet har vært det naturlige strandstedet for Romsdalen. Den gamle kongeveg fra Gudbrandsdalen endte her.

Veblunganes fomidlet all trafikk mellom indre Østland og kystdistriktene vestpå, og her var møtestedet for folk fra øst og vest. Det ble derfor et utpreget handelssted og markedssted. Det årlige marked på Veblungsnes, som varte 2 uker, var vidspurt, og ble besøkt av folk fra Gudbrandsdalen og delvis fra Hedemarken.

Midtpunktet på Veblungsnes har vært Onsumgården på hvis grunn Veblungsnes er bygget. Eieren Harald Onsum drev i slutten av forrge århundre herfra en vidstrakt handel på distriktene og Østlandet. Det var særlig handel og håndtverk som preget stedet fram til omkring 1900. Etterhvert som det ble opprettet handelssteder omkring i distriktene, gikk handelen tilbake. Og da Raumabanens endestasjon ble besluttet lagt til Åndalsnes, ble ikke Veblungsnes lenger det naturlige sentrum for handel, reisetrafikk og turisttrafikken på Romsdalen.

Tross dette stagnerte ikke stedet, da skredderhåndtverket som altid har hatt en bred plass i romsdals-distriktene, utviklet seg til konfoksjonsindustri. Dessuten ble det opprettet en større ullvarefabrikk på stedet.

Noen tall til belysning av utviklingen:

Stedet fikk folkeskole i 1864. Den hadde i 1940 3 klasser med 48 elever. I 1895 ble brannloven gjort gjeldende, og året etter fikk stedet moderne vannverk. I 1898 ble Veblungsnes egen bygningskommune, 13 år før Åndalsnes.

Innbyggertallet var i 1900 330 personer innenfor bygningskomunens område, medregnet Tuene og Setnesgrenden like utenfor var antallet 410 personer. I 1940 var de tilsvarende tall 390 og 515 personer, en stigning på ca. 15 % innenfor bygninskommunens ornråde og ca. 70 % utenfor, samlet stigning ca. 25 %.

Kommunikasjoner.

Veblungsnes var fra gammel tid av endepunktet for hovedvegen fra Romsdalen. Det står endda en kilometersten ved hagen til den gamle Onsumgården som viser 270 km. fra Lillehammer.

Idag går hovedvegen ned til Åndalsnes og derfra videre utover langs fjordens nordside. Av buss trafikk har det ikke vært anet enn ren lokaltrafikk. Sjøverts har stedet forbindelse med Åndalsnes og Molde ved anløp av lokalbåten på Romsdalsfjorden 2 ganger i uken.

Fra Veblungsnes har det i lange tider vært arbeidet på en direkte vegforbindelse Romsdalen-Å1esund langs fjordens sydside. Denne veg er nå på det nærmeste fædig, og vil igjen skaffe stedet en betydelig gjennomgangstrafikk.

Etter de siste jernbaneplaner for distriktet, som har vært omtalt under beskrivelse av Molde og Åndalsnes, vil Veblungsnes bli uten tilknytning til jernbanenettet.

Ervervsliv.

Da stedet i årene før krigen ikke hadde noen handel på distriktene, var det bare de nødvendige forretninger der til dekning av stedets behov:

1. Nærings og nytelsesmidler   5
2. Manufaktur, tekstil, skotøy 2
3. Bokhandel                   1
                              --
                               8

Videre fandtes:

4. Håndtverkere                4
5. Verksteder, bedrifter       9

Blandt disse siste var det 5 konfeksjonsverksteder som før krigen tilsammen beskjeftiget ca. 70-80 mennesker, dessuten Rauma Ullvarefabrikk som hadde ca. 30 arbeidere. samlet antall arbeidere ved verksted og bedrifter var før krigen ca. 130. Det framgår herav at industrien uten sammenlikning var blitt stedets betydeligste næring.

Det brente strøk.

Det som brente i 1940 var hele bebyggelsen på selve nesset, mens bebyggelsen innover langs riksvegen stod igjen. likeså brente en del gårdanlegg i Setnesgrenden ved Setnesmoen. Ialt brente innenfor reguleringsområdet 102 hus, herav var 63 våningshus. Forøvrig brandt Onsumgården med låve og uthus, Rauma Ullvarefabrikk, bedehuset, et avholdslokale m.v. Resten var naust, små lagerhus og uthus.

Selve bebyggelsen var gammel trebebyggelse med små lave hus tett i tett langs de 6-8 m. brede gater, en ganske idyllisk liten teaterlandsby, men urasjonell og utidsmessig. Midt oppi denne bebygelsen lå Veblungsnes gård eller Onsumgården med sine tunge gråstenshus og store uthus.

Den brente bebyggelse innenfor reguleringsomådet hadde omtrent følgende gulvmeterarealer:
Boliger                     6.100 kvm
Forretninger med lager etc.   500 «
Industri, verksteder, lager 2.600 «
Forsamlingslokaler            340 «
                          ------------
                  Tilsammen 9.900 kvm

Hertil kommerer ca. 1.900 kvm. uthusbebyggelse, hvorav Onsumgårdes uthusbygninger utgjorde ca. 2/3.

Samlet lengde av butikksfasade var ca. 40 l.m.

Den nye bebyggelse.

Reguleringsplanen for Veblungsnes ble Stadfestet 24. mars 1942. Den er imidlertid i den siste tid blitt noe omarbeidet, og er for tiden under behandling for ny stadfestelse. I denne siste plan er anvist plass til omtren følgende gulvmeterarealer:

                        Regulert     Herav gjennomført
Boliger                    4.380 kvm. 1.040 kvm
Forretninger m.lager         940 « 
Industri, verksteder m.v.. 3.770 «    1.450 «
Forsamlingslokaler           370 «
-----------------------------------------------
                           9.460 kvm  2.490 kvm.
Samlet lengde av butikkfasade ca. 100 l.m. Reguleringsplanen forutsetter således en reduksjon på ca. 440 kvm. eller ca. 4,5 % i forhold til den brente bebygelse.

Hittil er gjenoppført innenfor reguleringsområdet 10 bolighus, svenskehus, ca. 1.040 kvm, hvorved det er gitt plass til vel 60 av de ca. 200 brannlidte. Veblungsnes gård er gjenoppført utenfor reguleringsområdet oppe på Veblungen, likeså er oppført bolig for ullvarefabrikkens disponent ved siden av skolen nederst på Veblungen. Derved er skaffet et tillegg i boligarealet på ca. 400 gulvmeter. Rauma Ullvarefabrikk er gjenoppført og betraktelig utvidet.

Boligarealet i den siste plan er en del redusert i forhold til tidligere. Dette er gjort på grunnn av den store utflytning fra stedet særlig til Åndalsnes, som har foregått etter branden. Det regnes idag med at ca. 80 menneesker er fraflyttet stedet for godt. Etter oppgave ovenfor ser det ut til at arealet for industri og verksteder er øket med ca. 810 gulvmeter i forhold til tidligere.

Imidlertid legger Rauma Ullvarefabrikk ved den allerede foretatte utvidelse og den forutsatte framtidige utvidelse beslag på så meget gulvareal at det for de øvrige bedrifter og verksteder blir en redulcsjon på ca. 500 gulvmeter, eller ca. 25 %, som er foretatt på grunn av utflytting.

Reguleringsplanen forutsetter således noe innskrenkning i boligarealet og industriarealet i forhold til det som fandtes før krigen. Dette svarer til forholdene idag og sansynligvis en god tid etter krigen. Men herved er det ikke stengt for en framtidig utvikling, stedet vil kunne huse det mangedobbelte innbygerantall i forhold til tidligere.

Innenfor selve reguleringsområdet kan det anbringes langt flere forretninger og innredes langt flere lokaler for verksteder m.v. en det er regnet med her, mens nye boligstrøk kan vokse opp på Veblungen og innover i Tuene hvor det er gode boligtomter. Hvis konfeksjons-industrien utvikles i samme utstrekning som før kan en slik forskyvning i boligstrøkene bli aktuell.

Det regnes også med at en del av den konfeksjonsindustri som nå er fraflyttet vil komme tilbake før eller senere Ullvarefabrikkens utvidelse ved gjenoppbyggingen og den forutsatte framtidige utvidelse kan også få stor innflytelse på stedets utvikling, likeså den nye riksveg til Ålesund. Det er derfor ikke utenkelig at stedet i år 2000 kan komme til å huse nærmere 1000 mennesker.

I oktober 1940, etter at det var optatt reguleringskart over Veblungsnes, ble det i all hast utarbeidet en reguleringsplan da det var om gjøre å få plasert 10 svenskehus som var ventet til stedet. Det ble derfor ikke tid til å underkaste reguleringsmulighetene særlig inngående undersøkelser. Dette ble gjort senere, og på grunnlag herav ble den første reguleringsplan bearbeidet og modifisert. Den ble stadfestet 24. mars 1942 og viste et samlet gulvmeterareal på ca. 10.170 kvm, altså omtrent samme gulvareal som den brente bebyggelse.

På grunn av den utflytning fra stedet som etterhvert har funnet

sted, og. for å lette gjenopphygingen ved å gå mest mulig over til trebebyggelse, er nå planen igjen blitt bearbeidet og noe redusert i bebyggelig areal. Den er for tiden under behandling for stadfestelse.

Med branden og den nye regulering forsvinder det gamle strandstedet, og går over til å bli et litet industrisentrum og gjennomgangsted på vegen til Ålesund.

Vegnettet i den nye plan er i hovedtrekkene som før og går i en firkant omtrent parallelt med stranden. Riksvegen danner den fjerde side i denne firkant, idet den tangerer bebyggelsen i en stor kurve under nederste kant av Veblungen. Innover i Tuene hvor riksvegen tidligere gikk midt gjennom det bebygede strøk, blir den nu lagt utenfor bebyggelsen på fylling over en grunn bukt ved elvemunningen.

Midt på nesset, i arealet som begrenses av de 4 vegene, er anlagt en sentrumsplass ca. 40 x 30 meter i aksen av nesset. Den er flankert av litt større 2-etasjes trebebyggelse som sammen med bygningen ned mot fjorden vil gi plass for stedets næringsliv. Den halvvegs lukkede form vil sammen med beplantning skjerme plassen mest mulig mot den kalde sydostvind «skjella».

Ved nessets nordvestre pynt er dampskipakaien plasert på samme sted som før med lagerhus og parkeringsplass ovenfor. Her nede er også plasert et 1-etasjes forsamlingslokale som kan gi plass for bedehus, avholdslokale, kino eller liknende. På begge sider av vegen opp fra kajen ligger de 10 svenskehus som ble oppført vinteren 1940-41. De ligger fritt til med vakker utsikt ut over fjorden.

Ut for sentrumsplassen er forutsatt båtbrygge eller landgangsvor for småbåter omtrent på samme sted som før, og med naust eller små lagerhus ved stranden. På nessets nordøstre pynt mot elvemunningen liggerer Rauma Ullvarefabrikk med den projekterte utvidelse i vinkel. Her er det anvist pass til en liten parkplass eller lekeplas Herfra og oppover langs riksvegen er plasert en rad med dobbelthus som vil skjerme godt mot «skjella» som på denne side mot elven og Romsda1en er sælig sterk og generende.

Innenfor reguleringsområdet er det ikke anvist plass til offentlige eller halvoffentlige institusjoner, da det for tiden ikke er noen slike som komer på tale. Administrasjonsbygg for bygningskomunen vil sansynligvis ikke bli aktuell på lange tider.

Stedet har sin folkeskole plasert på oppsiden av den nye riksveg og danner fond for aksen gjennom sentrumsplassen. Grytten hovedkirke ligger som nevnt like innenfor bebyggelsen i Tuene. En liten brannstasjon er forutsat anlagt ved riksvegen og bygget inn i skråningen på østsiden av Veblungen.

Fylkets vegvesen har allerede opparbeidet den nye riksvegen rundt Veblungen, og den nye veg til Alesund vil bli åpnet med det første. Gaten ved svenskehusene er likeledes planert og gitt ett grusdekke.

Stedets vannverk fra l894 er framdeles i bruk. Vannledningene kan stort sett brukes som de ligger. Plan for gateopparbeidelser med nytt kloakkanlegg er utført av ingeniør Ø. Stadheim, som de to første år etter krigen var gjeneisingsingsmyndighetenes tekniske leder for Åndalsnes og Veblungsnes. Senere er arbeidet overtatt av ingeniør E. Indset som er ansatt som kommuneingeniør for de to bygningskommuner.

Gjennomføringen av reguleringsplanen for Veblungunes er forberedt ved ekspropriasjon av eiendomstomter og festerettigheter innen reguleringsområdet. Ekspropriasjonsskjønnet ble påbegyndt 18. oktober 1944 og avhjemlet 3 uker senere. Det viser takster på gjennomsnitlig kr. 4,- pr. kvm. for eiendomstomter og kr. 0,40 pr. kvm. for festerettigheter. Det er således små vedier det opereres med, hvorfor tomtereguleringen neppe vil gi underskudd av betydning.

Reguleringskontoret i Molde har utarbeidet ny tomteplan i forbindelse med den siste reguleringsplan, og tomtefordelingen ventes gjennomført straks planen er stadtet.

Advokat H. Chr. Parelius, Molde, har vært kommunens prosessfullmektig under skjønnene både på Veblungsnes og Åndalenes.

Oppdatert den 05. jul 2013 Magne Heen -- mailto:Magne Heen 11/01-97